Tenk at jeg skulle være så bråkjekk at jeg ville belære Greta Thunberg i svensk musikk. Det måtte jo gå galt.
La meg forklare. På et eller annet for meg ukjent vis har jeg innfunnet meg i samme rom som Greta, og i tillegg havnet ved samme bord som henne. Stemningen er vennlig, som om vi er ute med felles bekjente, men uten å kjenne hverandre, og hun er oppriktig interessert i det jeg har å si.
Og hva er det jeg har på hjertet? Jo, selvsagt. Musikk. Og da for anledningen svensk musikk. Jeg ønsker å benytte anledningen til å imponere Greta Thunberg med å anbefale henne en klassiker av en svensk skive som hun nok hverken har hørt eller hørt om: John Holms «Sordin».
Det må ha vært rundt 20 år siden jeg så programmet på svensk TV der Per Gessle og Björn Ulväus gjør stas på Anders Burman, produsenten fra plateselskapet Metronome, med klassikere som Anna-Lenas «lyckliga gatan» på samvittigheten. Det er da Gyllene Tider-frontmannen meddeler den tilårskomne og sympatiske Burman at hans svenskspråklige favorittalbum er en annen av utgivelsene fra Metronome-katalogen: «Sordin» av John Holm, fra 1972.
Så, et par år etterpå får jeg tak i platen på et antikvariat i Stockholm mens jeg jobber på et IT-prosjekt der borte. En kompromissløs, men samtidig søkende Holm stirrer på meg fra coveret, med langt, lyst og litt uflidd hår. Ikke nok med det. Det er et prakteksemplar jeg har funnet, med innecover med tekstene på intakt. Og for noen låter! Bortsett fra åpningssporet «Den öde stranden», som Per Gessle covret på sin første soloplate, så kjenner jeg ingen av dem fra før. «Långt bort härifrån», med Marie Bergman på duettvokal, blir en favoritt. Og den andre, den med det vakre fingerspillet på gitaren, som jeg nå lenge etterpå har tenkt ut er den Greta vil like best og som jeg vil anbefale henne som en start, men jeg kommer ikke på hva den heter! Så forbasket irriterende!
Så våkner jeg. Pokker ta! Nå kommer jeg på det: «Sommaräng». Så latterlig enkelt. Jeg gjør et fånyttes forsøk på å tre inn i drømmeverdenen igjen. Løpet er kjørt. Der endte mitt møte med Greta Thunberg. Vår tids frelser.
.
Ingvar Ambjørnsen: Utsikt til paradiset
Tildragelser 